Reisen over Atlanteren
           

Fra suppe på dekk til luksuscruise

Hvordan emigrantene reiste til Amerika endret seg over tid. I 1912 ble Den Norske Amerikalinje etablert. Da ble det mulig å dra direkte til USA fra Oslo, Bergen og Kristiansand. Før dette hadde det vært vanlig å reise via en annen havn i Europa, for eksempel Liverpool. Mens emigrantene som dro via England på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet brukte mellom tre og fire uker til New York, tok turen omkring en uke med NAL. Med fly var turen gjort unna på ca. 24 timer.

Alfred Vere reiste til Amerika i 1900. Turen gikk først fra Kristiansand til Hull, derfra med tog videre til Liverpool. I Liverpool lå emigrantskipet Cymric. Det var enkle forhold ombord. Passasjerene fikk levert en tinntallerken, skje, kniv og gaffel, og måtte opp på dekk og forsyne seg selv fra en tønne med mat. Det var ikke lugarer, køyene var plassert i en stor sal, hvor både kvinner, menn og gamle sov. Etter 21 dager kom de i land på Ellis Island, som var mottaksstasjonen for emigranter som kom til USA fra Europa. Alfred forteller:

Æ blei sette te sie, for di tog mæg for å vere någe ant. Men så va det ein som reiste opp for meg at æ va norsk. Og så hadde æ ei gammel fele mæ mæg ... Og denne her, di ordre meg te å spele for å få ho tollfri inn. Ja, ja, æ jekk i vei og spelte ein a Syvert Rødlands, ein rektig god vals ... Og så hoiste de OK!
Alfred Vere i Amerika

Overfarten med Den Norske Amerikalinje sine skip hadde mer komfort. For mange var reisen med Stavangerfjord, Bergensfjord eller Oslofjord selve begynnelsen på eventyret, hvor en kunne møte ande emigranter og få en forsmak på hva de hadde i vente. På NAL sine skip hadde emigrantene egne lugarer, overdådige middagsbord og dans til levende musikk. "Captains Dinner" var den siste middagen ombord. Denne middagen var mer høytidelig enn de andre, hvor en tok på seg finstasen.

I 1950-årene begynte det å bli vanlig å reise med fly. Fra Sola gikk turen med Icelandair. Det var ikke direktefly; en landet først på Island, hvor en fikk spise middag, og så fortsatte en turen til New York, men med en ny stopp i Newfoundland for å fylle drivstoff og spise frokost.


 
"Captains dinner"                        Postkort fra 1960-tallet.

Tilbake